Her snakker vi bushen. I Afrika. Laangt vekke fra nærmeste sted med innlagt elektrisitet. Februar 2006. Kveld, mørkt, stjerneklart og filmkveld i en liten landsby der bare noen av innbyggerne har hørt navnet Jesus.
Her har det aldri blitt vist levende bilder før, aldri blitt forkynt slik det gjøres på Jesus-filmen. Rundt 200 personer fra Datooga-stammen sitter under teppene sine for å se og høre en historie som gjør inntrykk på dem.
Vi er tre stykker som er sammen med misjonær Kjetil Muren til Deadugwafuega, for å lage stoff om Tanzania til barne- og ungdomsblad i Norge. Ennå sitter det igjen som en av mine aller største opplevelser.
I forkant har jeg intervjuet en av datoogaene. Han sier at stammen hans tror på en Gud, men at de må ofre til de avdøde forfedrene sine for at disse kan tale de gjenlevendes sak for Gud. Men mannen sier at han har begynt å tvile på den tradisjonelle troen. Han er klar for noe nytt.
Siden har evangelister og forkynnere tråkket inn og ut av landsbyen. De har fortalt om Jesus og latt menneskene der bli kjent med ham. 1. søndag i advent 2008 (altså for drøyt fire uker siden), nesten tre år etter filmkvelden, ble de fire første innbyggerne i Deadugwafuega døpt. Flere andre går på dåpskurs. For tre år siden hadde de ikke hørt om Jesus.
Dette er ikke unikt. Slike historier - mange virkelig utrolige - kan du høre over hele verden der Jesus-følgere forteller andre mennesker om Jesus. Så kom ikke til meg og si at misjon ikke funker. Det tar tid, det koster penger, men det funker.
Flere bilder fra Deadugwafuega her
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar